Sykefraværet i Stavangerbarnehagen har eksplodert det siste året. Rapporter slår fast at det er for lite utdannet personell, og de få førskolelærerne vi har er enten på dispensasjon eller rømmer til våre nabokommuner. Barnehagen er syk.
Å ha en sterk barnehage har flere viktige funksjoner for samfunnet. Den kan utjevne sosiale forskjeller gjennom at alle fra en tidlig alder tar del i det samme tilbudet, den forbereder barn på et langt utdanningsløp og den legger grunnlaget for allmenn dannelse.


I Stavanger har vi en barnehage med alarmerende få utdanna førskolelærere. I en undersøkelse gjort i 20 OECD-land er Norge det landet med dårligst dekningsgrad i barnehagene. I Norge er Stavanger med i et ASSS, et samarbeid mellom de 20 største byene i Norge, og her gjør Stavanger det langt under gjennomsnittet. Utgangspunktet er altså blant det dårligste av alle OECD-land vi sammenligner oss med.
Bystyret har opprettet et rekrutteringsutvalg som skulle jobbe med rekruttering til barnehagene i Stavanger. Utvalget reiste til Polen og Island for å hente førskolelærere, ettersom det utdannes for få førskolelærere i Stavanger og Norge. Problemet er ikke at det utdannes for få, men at Stavanger er en uatraktiv by å jobbe i for førskolelærere.
Trondheim står i en helt annen situasjon i Stavanger. Der kan de oppleve hele 100 søkere på en ped.leder-stilling, mens man i Stavanger headhunter fra utlandet.
En rapport fra SSB viser at det er 18 000 utdanna førskolelærere som jobber utenfor barnehagesektoren. Så i stedet for å reise OECD rundt etter førskolelærere trenger man ikke en gang å forlate bygrensene. Hva er det Trondheim og andre byer får til, som ikke Stavanger får til?
For det første: Alle ønsker en jobbe de trives i. I Stavanger har sykefraværet eksplodert som et resultat av kutt, sparing og effektivisering flere år på rad.
Standarden som kunnskapsdepartementet opererer med er ni barn fra 0-3 år på to assistenter og én pedagogisk leder. På 18 barn fra 4-6 år skal en ha tre assistenter og én pedagogisk leder. I andre kommuner er det ofte snakk om «det 19. barnet», et ekstra barn i tillegg til de 19. I Stavanger er det snakk om både 21, 22 og 23 barn.
Fylkesmannen har gjort det klart at måten Stavanger kommune driver sine barnehager på, ved å legge på 5.5% pedagogisk leder-ressurser per ekstra barn ikke er lovlig. Er det mer enn 18 barn skal det inn en hel pedagogisk leder.
I stedet for 9 småbarn på tre voksne er det også vanlig med 14 barn på fire voksne. Det blir mer arbeid på de ansatte, som tydelig har sagt ifra om at dette er en løsning de ikke ønsker.
Det viktigste vi kan gjøre er å bedre arbeidsforholdene. Få ned sykefraværet. Motbevise ryktet om at Stavanger har en barnehage det er slitsomt å jobbe i – å jobbe i barnehage skal være gøy og givende!
Kommunen mister også en del ped.ledere til andre kommuner i regionen. I nabokomuner lokkes det både med mer lønn og en ekstra uke ferie.
En viktig faktor er også tolønnstrinnet i Stavanger. Starter du å jobbe i stavangerbarnehagen tjener du mindre penger de første to årene. Ikke akkurat et insentiv for å begynne i Stavanger, kontra Sola hvor bolig er billigere, du tjener mer og får mer ferie.
Lettvinte løsninger kan være å bruke mer penger på barnehagene, gå tilbake til 9- og 18-barns standarden, fjerne totrinnslønn og gi de ansatte skikkelige arbeidsforhold. Som folkevalgt i Stavanger er det viktigste for meg at vi har en god barnehage. For å sikre at hele regionen har et solid barnehagetilbud kan det være aktuelt å inngå et interkommunalt samarbeid mellom kommunene. Slik kan vi sikre regionen en skikkelig barnehage, tilstrekkelig med personale og et godt rykte.
Truls Drageset Dydland, Rødt
Kommunalstyret for oppvekst
Kommentarer
Bra skrevet og gode poenger, Truls! Men hvor blir det av poenget om reell full barnehagedekning?? Vi har jo ikke det i dag! På den annen side ønsker du gjerne å friskmelde barnehagene før fokuset faller på dem som mangler barnehageplass i dag? Jeg sier som Ole Brumm – jeg vil ha bedre kvalitet i barnehagene, lavere sykefravær, 9-barns standard for småbarn (hva som er best for de større vet jeg ikke), fornuftige lønnssystemer, gode inne- og utemiljø for store og små, OG reell full barnehagedekning.
Hei Randi!
Selvfølgelig er reell full barnehagedekning viktig! Rødt har jobbet for reell dekning siden kommunen bestemte seg for å kutte i tilbudet. Konsekvensene av det ser man i dagens RA der “mektige” mennesker får plass i private barnehager mens vanlige mennesker pent får vente. Regjeringen sier at de har gitt oss full barnehagedekning, men har på ingen måte det. Det er dyrt å ta de siste barna på sin egen regning, så egentlig burde regjeringen ta den kostnadden, men fram til det skjer så tar vi kostnadden i Rødts alternative kommunebudsjett!