Viser arkivet for stikkord demokrati

Kampen fortsetter

For noen dager siden kjørte jeg ut et innlegg i flere origo soner og blogger som omhandlet den feilkjørte kampen mot narkotika, da spesielt cannabis. Som ventet ble en rekke personer meget sint og folk var ikke sene om å kalle meg det ene eller andre. Når man utfordrer den gjeldende vedtatte sannhet så er det ofres slik det går. Istedenfor å kjøre på med en mange svar og svare på alle tvilsomme kommentarer av ymse slag så skal jeg i dette innlegget legge ut litt tilleggsinformasjon. Her vil du kunne se et innlegg fra Normal sine sider pluss en noen videoer og en linker til en rekke innlegg fra smarte personer som skriver om Norges feilslåtte narkotikapolitikk.

Her skal jeg presentere noen spørsmål som ofte stilles. Saken er hentet fra Normal sine hjemmesider. Deretter vil det følge en rekke linker til innlegg som inneholder mye god og nyttig informasjon som ikke media skriver noe særlig om.

Hvor mange mennesker bruker cannabis?

Det er vanskelig å finne eksakte tall, men FN opererer med estimerte tall på rundt 162 millioner brukere, eller omlag fire prosent av verdens befolkning. Norske tall er enda vanskeligere å finne, men basert på kloakksanalyser vet vi at det norske forbruket ligger over det europeiske gjennomsnittet. Sammenlignet med 44 andre europeiske storbyer rangerer Oslo på en tiendeplass når det gjelder bruk av cannabis.

Er cannabis ufarlig?

Nei, som andre rusmidler har også cannabis både et skade- og et avhengighetspotensiale. Omlag ni prosent av brukere vil stå i fare for å utvikle en avhengighet. Cannabisbruk kan også bidra til å utløse psykoser og psykiske lidelser hos predisponerte. Vi anbefaler alle som har en historie med psykisk sykdom i familie/slekt å være varsomme med cannabis.
Jo tidligere i livet enn begynner å bruke cannabis, jo større er sjansen for å utvikle en avhengighet. Vi anbefaler ingen under atten år å bruke cannabis.

Hva er forskjellen på en legalisering og en dekriminalisering?

Ved en dekriminalisering er det fortsatt kriminelle nettverk som står for produksjon og salg. Besittelse og bruk vil fortsatt teknisk sett være ulovlig, men en vil ikke bli straffeforfulgt. Denne modellen løser mye av problemet med unødvendig ressursbruk hos politi og rettsvesen, siden brukere ikke lenger vil bli straffeforfulgt.
Dekriminalisering blir praktisert noe forskjellig fra land til land.
Eksempler på land som praktiserer en dekriminalisering er Nederland og Portugal.
Legalisering betyr at markedet flyttes inn i lovlige former, fra produksjon til salg. Myndighetene vil da ha mulighet til å regulere ting som f.eks. styrke, aldersgrenser, utsalgssteder og -tider.
Uruguay er det første landet i verden som har legalisert cannabis.

Jeg ønsker å starte et lokallag, hvordan går jeg frem?

Du kan registrere lokallaget ditt i brønnøysundsregisteret, dette er nødvendig dersom du planlegger å søke økonomisk støtte. En annen mulighet er at lokallagsmedlemmene melder seg inn hos oss, men med en merknad at de tilhører lokallag. Når disse medlemmene betaler kontingent vil vi da overføre disse pengene tilbake til lokallaget.

Dersom du går med tanker om å starte lokallag er det også viktig at du setter deg inn i Normals vedtekter, og er sikker på at dette er noe du kan stå for og ønsker å fremme. Et utkast av vedtektene finner du her.

Det kan være lurt å starte i det små, invitere interesserte til et møte ute i parken, på en cafe eller hjemme hos noen og diskutere hva dere ønsker å fokusere på og hvordan dere ønsker å gå frem. Å starte en facebookside kan være en god idé, gi oss beskjed så hjelper vi med å promotere. Vi kan gi dere administrator-rettigheter til bloggen vår så kan dere publisere ting dere skriver der.

Har dere lokalsaker dere mener burde med i nyhetsbrevet kan dere skrive noe om det og sende til post@normal.no.

Hvordan går jeg frem for å få utskrevet medisinsk cannabis?

Ta kontakt med f.eks. Expat Medicalcenter i Amsterdam.

For å gi ut resept på medisinsk marihuana ønsker de en anbefaling fra pasientens norske lege, samt dokumentasjon på at andre typer medikamenter er prøvd ut. Så dette er noe du må ta opp med fastlegen din før du reiser.
L
egekontoret kan også hjelpe til med papirer du trenger i forhold til hjemreisen.
Dersom du får skrevet ut medisinsk marihuana, må apoteket bestille dette og det vil ta to dager før du kan hente medisinen.

Her følger en liste over hvilke lidelser medisinsk cannabis kan ha en god effekt på:
• smerter og muskelkaramper/spasmer, ofte assosiert med MS og skader i ryggraden
• kvalme, manglende apetitt, vekt- og energitap forårsaket av kreft og aids
• kvalme og oppkast assosiert med cellegift- og stråleterapibehandling
• kroniske smerter (hovedsaklig smerter assosiert med nervesystemet, f.eks som følge av en ødelagt nerve, fantomsmerter og lignende)
• Tourettes syndrom
• glaucoma (grønn stær)

Pasienter og leger har også rapportert positive effekter på en rekke andre lidelser, inkludert Crohns sykdom, visse typer magesår (ulcerative colitis), epilepsi, kløe, migrene, reumatisme og ADD.
For mer informasjon se www.cannabis-med.org.

Følg Normal
På youtube
På facebook
På twitter

Sjekk ut disse meget lærerike artiklerne.

One year after

Salget bør reguleres

Støtter Thorvald Stoltenbergs og Magnus Slagsvold Støre om at narkotikapolitikken er ren menneskeofring

Magnus Slagsvold Støre (24) og Thorvald Stoltenberg (82) ber myndighetene regulere salg og distribusjon av narkotiske stoffer.

Er jeg kriminell?

Det illegale cannabismarkedet er farligere en bruksskadene

Forbundspolitikken koster liv

10 myths about cannabis Marihihuana myths exposed

Høy i det High mile city

Colorado legalised marijuana in 2012 and there has been a decrease in the number of young people smoking the ‘old person’s’ drug

Missforstått om legalisering

Derfor bør du støtte narkolegalisering

Mexico nærmer seg legalisering

Ingen debatt om narkotikapolitikken

Cannabispopulismen

Den uuengålige reformen

Så du tror du er imot legalisering?

Støtter du forbudet så støtter du mafia

Feilaktig fremmstilling om cannabis og drap

Liberalisering leder ikke til helvete

Et liv med marihuana

Menneskerettigheter og ruspolitikk

Narkokrigen går mot slutten

La oss lære av tallene

Hasj ungdom og politisk politi

Løgnen

Ingen skam å snu

Stortingsmann opp i røyk

Staten må ta kontroll over cannabissalget

Cannabis kommer

Heroinutdeling virker-

Brad Pitt – Legalize it

Forbudet holder oss igjen

Første skritt ut av skyttergraven

Støre har rett

Begynnelsen på slutten for forbundspolitikken

Ingenting å beklage, Forsberg

Ja til mer hasj?

Retten til narkoreform

Narkotikadialog

Forbudet som aldri fungerte

Hvorfor vi trenger en ny narkotikapolitikk

Hva skal vi straffe

Å redusere lidelse

Fri flyt

En modell for statelig regulering

Krigen er tapt

Hva koster The war on drugs

Legaliser. Alt. Nå.

Avkriminaliser narkotika

Narkotikakrigfornekterene

Narkotikapolitikk, redelighet og Bent Høye

Gammel narkotikapolitikk møter ny kunnskap

Krig mot hasjkjøpere

Dissidentene på Løvebakken

Narkotikafreden

Behovet for nytenkling i narkotikapolitikken

Legalize it

Folket 1 – Politikken 0

Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Sviket

Å gå bort fra sitt ord, sitt løfte eller sin tilhørighet er på godt norsk synonymt med svik. I dagens aviser kan vi lese om kanskje det største sviket en i rollen som lokal folkevalgt kan begå. Denne gang er det Arbeiderpartiets velgere som blir sveket, men historien viser at svikere finnes i alle partier.

Ved lokalvalget i 2011 fikk Arbeiderpartiet i Stavanger 17.618 stemmer. 495 av disse satte et kryss ved Hilde Karlsens navn fordi de særlig stolte på nettopp henne. Ytterligere 53 velgere, som stemte på andre partier eller stemte blankt, valgte å gi henne en «slenger». Anne Torill S. Lura var også å finne på Arbeiderpartiets liste, 223 av Aps velgere gav uttrykk for en spesiell tillit gjennom å gi henne personstemmer, og hun fikk videre 32 slengere fra andre velgere.

Ap-velgerne stolte på dem, andre velgere likeså. De stolte på at nettopp disse to ville jobbe for å realisere parlamentarisk leder Martin Kolbergs visjon – å farge blå byer røde gjennom Aps partiprogram.

På pressekonferansen i går så vi sviket. Og vi så ordførerens blendende smil. Det gjorde vondt.

Tillit er en nødvendig betingelse for stabilt demokrati. Uten tillit til politikere og politiske institusjoner vil beslutninger som fattes på vegne av fellesskapet ha lav legitimitet. Manglende tillit til politikerne og det representative system er en fare for demokratiet da det kan stå i fare for å råtne på rot.

Regjeringen spør i NOU 2004: 25 «Hva kan lede til tillitssvikt?»
Et første svar er korrupsjon, korrupsjonsliknede adferd og misbruk. Korrupsjon foreligger dersom en person beriker seg selv utilbørlig i kraft av å ha et tillitsverv. Tillitssvikt kan også følge av handlinger som ikke er illegale i straffelovens forstand, men som oppfattes som illegitime eller korrupsjonsliknende av velgerne. Dersom grunnleggende spilleregler manipuleres kan dette oppfattes som opportunistisk og urettferdig. Dette kan svekke borgernes tillit til politikere og politiske institusjoner.

Fremtidens demokrati må innebære mer individuell frihet og direkte demokrati gjennom folkeavstemninger, teknisk sett er det ingen problemer for dette i dag. Samtidig har jeg tillit til det representative, politiske system. Jeg tror på demokratiet som styreform, at vi ikke kan være med hele tiden alle sammen, og at vi derfor må velge våre tillitskvinner og –menn gjennom valg.

Men da må politikerne, uansett partitilhørighet, vise seg tilliten verdig og aldri sette seg selv først.

7.983 velgere stemte på Fremskrittspartiet ved valget i 2011, og 1.280 stemmesedler hadde kryss ved siden av navnet Tore B. Kallevig. Jeg tenker ydmykt og takknemlig på dere hver eneste dag, og jeg vet jeg har et formidabelt ansvar i kraft av den tilliten dere har vist meg.

Jeg skal ikke svikte dere!

Demokratiagent i Hviterussland

Sist helg var meg og en felles partikollega, Magne Bartlett, på besøk til en av Unge Venstre sine sammarbeidspartnare i Hviterussland. Hvem vi var i kontakt med, samt kor vi var er detaljer eg ikke kan dele med deg. For å være demokratiagent i Hviterussland er absolutt seriøs business.

Les mer

Frata Behring Brevik stemmeretten

Behring Breivik har ved sine handlinger, men ikke med sine meninger, oppgitt sin stemmerett. Han har oppgitt sin rett til å delta og bli hørt, og i alle fall sin rett til å stemme ved demokratiske valg. Ungdommene på Utøya trodde og arbeidet for demokrati og prinsippet om rettsstat.

Det å frata en person sin stemmerett er noe også Grunnloven åpner for. I landsviksoppgjørene ble dette en av straffereaksjonene som ble brukt alene eller sammen med andre reaksjoner. Jeg er usikker på om tap av stemmerett falt bort i straffeloven i 2006. I så fall ville det ha vært svært dumt.

Jeg er helt klar over at en person sin stemme svært sjelden har praktisk innvirkning på valgresultatet. Men, prinsippet er at en stemme teller like mye som en annen.

Behringer Breiviks anti-demokratiske handlinger må tilsi at hans stemme ikke skal telles med i valg. Dersom han har sin stemmerett i behold den på valgdagen, vil han i fengselet få anledning til å stemme. Dersom han får lov til å stemme under høstens valg, vil dette rett og slett være en fornærmelse mot hans ofre. Flere av hans ofre står jo på stemmeseddelen som kan brukes. Det vil rett og slett være respektløst dersom Behring Breivik får utøve sin stemmerett under høsten valg.

Etter min mening har han ved sine handlinger også oppgitt sin talerett og mulighet til å fremme sine meninger i samfunnsdebatten. Jeg ønsker rett og slett ikke å forholde meg til denne personen, hans skrevne meninger eller hans standpunkter. Ingen kan få talerett ved å gjøre som han har gjort.

Spørsmålet blir derimot hva vi som samfunn skal gjøre i forhold til andre, som ikke har foretatt anti-demokratiske handlinger, men som faktisk mener det samme som Behring Breivik. Det er et vanskelig spørsmål. Når sorgen har lagt seg, må vi som samfunn se grundigere på dette.

Deltagerdemokratiet

Vil virkelig 10% flere delta ved valget i september? Vi kan håpe på det. Og jobbe for det. Men det vil bety et enormt skifte i befolkningen vi aldri har sett maken til tidligere.

Kanskje er det slik at vi faktisk får et utslag av mobilisering denne gangen. Det vil i såfall være et interessant fenomen. Sålangt viser noen målinger at ganske mange flere vil stemme – mens en rekke andre målinger viser at det ser ut til å bli en liten økning av antallet som vil stemme. Fasiten får vi først 12 september.

Det som hvertfall allerede er klart er en voldsom bølge av nye medlemmer i de politiske partiene. Det er gledelig. Det er gledelig for partiene, det er gledelig for demokratiet og det er gledelig fordi det viser at terror ikke skremmer oss fra å delta. Blir det slik at mange ser verdien av medlemskap i partiene fordi det oppfattes som en stor samfunnskamp. En stor samfunnskamp der det moderate står mot det ekstreme. Der det politiske står mot det upolitiske og udemokratiske. “Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt.” (Wikipedia)

Det er grunn til å minne om at valgdeltagelsen i Stavanger har sunket fra 79% i 1967 til bunnpunktet 59% i 2003 og litt opp til 59,8% i 2007 igjen. En langsiktig trend ble dermed brutt ved sist valg – kan dette valget igjen bringe valgdeltagelsen til over 60% og kanskje godt opp på sekstitallet også?

Valgforskning viser at slike dramatiske endringer i valgdeltagelsen trenger; enten spesielle hendelser, eller veldig klare politiske alternativer for å kunne skje. Terrorangrepene vil definitivt stå som et historisk vendepunkt for landet, og kanskje også et vendepunkt for demokratiet vårt.

Verdien av vår stemmerett blir kanskje tydeligere nå – for mange blir det kanskje en “proteststemme” mot terror og tyranni. For andre blir det kanskje en nyoppdaget interesse for politikk og debatt som gjør at en velger å stemme i enda større grad.

Det er også spesielt fokus på om ungdommene kommer til å stemme i enda større grad denne gangen enn tidligere. Det blir en spennende øvelse å se. Spesielt siden vi har et forsøk med stemmerett for 16 og 17 åringer ved lokalvalget her i Stavanger. Hvordan dette slår ut vil vi ikke se før valgdagen.

Ungdomspartiene opplever også en kraftigt økt tilstrømming. Hundrevis, om ikke tusenvis, av nye medlemmer strømmer til alle de politiske ungdomspartiene. Det er en bekreftelse på at en lykkes med å kanalisere politiske strømninger til økt medlemskap. Spesielt når vi vet at angrepet var rettet mot ungdommer i utgangspunktet.

Selv om vi vil få et glimt av hvordan det går ved skolevalgene som avholdes 5 og 6 september. De pleier å gi en klar indikasjon om hvordan det går ved selve valget. Ved skolevalget i Stavanger i 2007 var Arbeiderpartiet(6,7%) og Høyre(4,9%) vinnerene, mens Frp(-5,2%) og Sv(-9,5%) var taperene. Akkurat som ved det faktiske valget et par uker senere.

En ting er sikkert. Norsk politikk vil aldri bli helt det samme igjen. Blir arven etter 22 juli en større valgdeltagelse, mer engasjement og flere medlemmer hos partiene. Da rykker vi nærmere det sterke deltagerdemokratiet mange har tatt for gitt, men som nå blir sterkere enn på mange generasjoner.